Endringer i det globale overgangs-markedet for kvinner er fremtredende. Spørsmålet er om Norge følger med i tempoet i tilstrekkelig grad til at spillersalg kan drive frem utviklingen. Med Norges rolle som en "selgende liga" på herresiden, har salg blitt en sentral inntektskilde for spillerutvikling. Hvis forventningen er at dette også gjelder for kvinnene, kan det være vi er for trege til å møte internasjonal konkurranse. Trenger vi å tenke nytt for å henge med?
FIGURBESKRIVELSE: Grafen viser summen av alle salg fra norske kvinneklubber ut av Norge per kalenderår. Summene er garantert beløp (ubetinget sum) og inkluderer ikke eventuelle betingede summer eller salg videre. Ved færre salg enn 3 vises ikke summene av hensyn til konfidensialitet. Summene er regnet om fra USD til NOK basert på valutakurser for tidspunktet overgangen fant sted. Datakilde: FIFA TMS.
Selv om Norge ser en positiv trend med stigende salgssum for kvinnelige spillere, som SK Brann sine nesten 2,2 millioner i 2023 og Rosenborg Ballklub Kvinner med et stort av salg Julie Blakstad året før, er det fortsatt en lang vei å gå i den globale fotballkonteksten. Mens det er gledelig med nasjonal vekst, er det viktig å anerkjenne at vi fremdeles er et stykke unna de internasjonale gigantene. Disse summene er fremdeles langt unna det som kreves for å drifte god spillerutvikling basert på midlene. Hvordan kan Norge akselerere denne veksten og virkelig markere seg på den internasjonale scenen?
Selv om Norge ser en positiv trend med stigende salgssum for kvinnelige spillere, som SK Brann sine nesten 2,2 millioner i 2023 og Rosenborg Ballklub Kvinner med et stort av salg Julie Blakstad året før, er det fortsatt en lang vei å gå i den globale fotballkonteksten. Mens det er gledelig med nasjonal vekst, er det viktig å anerkjenne at vi fremdeles er et stykke unna de internasjonale gigantene. Disse summene er fremdeles langt unna det som kreves for å drifte god spillerutvikling basert på midlene. Hvordan kan Norge akselerere denne veksten og virkelig markere seg på den internasjonale scenen?
Selv om Norge ser en positiv trend med stigende salgssum for kvinnelige spillere, som SK Brann sine nesten 2,2 millioner i 2023 og Rosenborg Ballklub Kvinner med et stort av salg Julie Blakstad året før, er det fortsatt en lang vei å gå i den globale fotballkonteksten. Mens det er gledelig med nasjonal vekst, er det viktig å anerkjenne at vi fremdeles er et stykke unna de internasjonale gigantene. Disse summene er fremdeles langt unna det som kreves for å drifte god spillerutvikling basert på midlene. Hvordan kan Norge akselerere denne veksten og virkelig markere seg på den internasjonale scenen?
Molde topper listen i 2023 med salg for hele 242 MNOK, etterfulgt av Bodø Glimt med 149 MNOK som er det nest høyeste noensinne fra Norge. Vi ser nå en trend der flere norske klubber ikke bare selger en enkelt stjerne for et stort beløp, men flere spillere av høy verdi med korte mellomrom. Fellesnevneren? Suksess i europeiske turneringer. Med god spillerlogistikk, som Bodø Glimt er et god eksempel på, kan klubber opprettholde gode prestasjoner selv etter flere store salg. Her er det vanskelig å komme unna viktigheten av sterk sportslig ledelse for å oppnå en slik suksess over tid.
FIGURBESKRIVELSE: Grafen viser summen av alle salg fra norske kvinneklubber ut av Norge. Summene er garantert beløp (ubetinget sum) og inkluderer ikke eventuelle betingede summer eller videresalg. Ved færre salg enn 3 vises ikke summene av hensyn til konfidensialitet for klubben. Summene er regnet om fra USD til NOK basert på valutakurser for tidspunktet overgangen fant sted. Datakilde: FIFA TMS.
Spillerutvikling tar tid og krever systematisk arbeid og troen på at det vil ha effekt dersom man er tålmodige nok. I sterk kontrast til det, kan man kjøpe spillere som umiddelbart kan utgjøre en forskjell. Er dette i ferd med å kunne skje også på kvinnesiden? Er økonomien i norske kvinneklubber, enten som følge av flere salg eller andre inntektskilder, i ferd med å forløse muligheten til å styrke troppen gjennom gode spillere fra utlandet. Var det nettopp dette som ga Brann det de trengte for å komme inn til gruppespill i UEFA Womens Champions Leauge? La oss dykke litt ned i noen av klubbene.
FIGURBESKRIVELSE: Grafen gir oss et innblikk i de samlede kjøpene norske kvinneklubber har gjort fra utlandet per kalenderår. Alle beløpene som er presentert representerer garantibeløp (ubetingede summer) og tar ikke hensyn til eventuelle betingede beløp eller inntekter fra videresalg. Summene er regnet om fra USD til NOK basert på valutakurser for tidspunktet overgangen fant sted. Datakilde: FIFA TMS.
Spillerutvikling tar tid og krever systematisk arbeid og troen på at det vil ha effekt dersom man er tålmodige nok. I sterk kontrast til det, kan man kjøpe spillere som umiddelbart kan utgjøre en forskjell. Er dette i ferd med å kunne skje også på kvinnesiden? Er økonomien i norske kvinneklubber, enten som følge av flere salg eller andre inntektskilder, i ferd med å forløse muligheten til å styrke troppen gjennom gode spillere fra utlandet. Var det nettopp dette som ga Brann det de trengte for å komme inn til gruppespill i UEFA Womens Champions Leauge? La oss dykke litt ned i noen av klubbene.
Er en økonomisk boost nøkkelen til raskt skape suksess på den internasjonale arenaen?
Spillere som Crummer, Tynnila og Renmark, alle hentet i 2023, gjorde seg bemerket i kampene mot Glasgow City, som sikret Branns plass i Champions League. Med en gjennomsnittsalder på 25,5 år for de nyervervede spillerne, satset Brann på erfaring. Selv om noen av de hentede spillerne dessverre var ute med skade i kvalifiseringen, står spørsmålet fortsatt ubesvart: Er god spillerlogistikk kombinert med finansielle ressurser nøkkelen til Branns suksess i Europas toppturnering?
Er en økonomisk boost nøkkelen til raskt skape suksess på den internasjonale arenaen?
Spillere som Crummer, Tynnila og Renmark, alle hentet i 2023, gjorde seg bemerket i kampene mot Glasgow City, som sikret Branns plass i Champions League. Med en gjennomsnittsalder på 25,5 år for de nyervervede spillerne, satset Brann på erfaring. Selv om noen av de hentede spillerne dessverre var ute med skade i kvalifiseringen, står spørsmålet fortsatt ubesvart: Er god spillerlogistikk kombinert med finansielle ressurser nøkkelen til Branns suksess i Europas toppturnering?
FIGURBESKRIVELSE: Grafen viser summen av alle utlandske kjøp til Brann for 2023. Summene er garanterte beløp (ubetinget sum) og inkluderer ikke eventuelle betingede summer eller videresalg. Summene er regnet om fra USD til NOK basert på valutakurser for tidspunktet overgangen fant sted. Datakilde: FIFA TMS.
Mens herrefotballen kan skape en type foretningsmodell gjennom god spillerlogistikk, fremstår kjøp og salg i kvinnefotballen som et marked få investorer ville satset på med dagens transaksjoner. Det er ingen tvil om at norsk kvinnefotball vil selge spillere. Men ideen om at salg av spillere alene skal finansiere betydelige investeringer i infrastruktur, personell, lønninger og førsteklasses treningsfasiliteter, ser urealistisk ut i nåværende situasjon. For at kvinnefotballen skal vokse i den ønskede takten, trengs det investeringer fra andre kilder enn bare spillersalg.
Mens herrefotballen kan skape en type foretningsmodell gjennom god spillerlogistikk, fremstår kjøp og salg i kvinnefotballen som et marked få investorer ville satset på med dagens transaksjoner. Det er ingen tvil om at norsk kvinnefotball vil selge spillere. Men ideen om at salg av spillere alene skal finansiere betydelige investeringer i infrastruktur, personell, lønninger og førsteklasses treningsfasiliteter, ser urealistisk ut i nåværende situasjon. For at kvinnefotballen skal vokse i den ønskede takten, trengs det investeringer fra andre kilder enn bare spillersalg.
Selv om 1,2 millioner kroner er et bemerkelsesverdig beløp innen norsk kvinnefotball, gir det viktig kontekst å vurdere de faktiske driftskostnadene for en toppklubb. Utgifter til lønn, reise og fasiliteter fortsetter å stige, og inntektene fra spilleroverganger alene er sjelden nok til å dekke disse omkostningene. Brann Kvinner har utvilsomt gjort en imponerende jobb ved å generere denne nettoinntekten i det internasjonale markedet, men det understreker også utfordringene med å finansiere en toppklubb utelukkende gjennom spillersalg.
Selv om 1,2 millioner kroner er et bemerkelsesverdig beløp innen norsk kvinnefotball, gir det viktig kontekst å vurdere de faktiske driftskostnadene for en toppklubb. Utgifter til lønn, reise og fasiliteter fortsetter å stige, og inntektene fra spilleroverganger alene er sjelden nok til å dekke disse omkostningene. Brann Kvinner har utvilsomt gjort en imponerende jobb ved å generere denne nettoinntekten i det internasjonale markedet, men det understreker også utfordringene med å finansiere en toppklubb utelukkende gjennom spillersalg.
Norsk Toppfotball (NTF) har som ambisjon å selge spillere ut av Norge for 1 milliard i løpet av ett kalenderår innen 2028. I 2023 ble det solgt for 959 millioner NOK, og dermed det høyeste noen sinne. Men, skal det selges mange spillere for lave summer, eller få spillere for store summer?
At dette er en gullgruve for norsk fotball hersker det ingen tvil om. Men spørsmålet er om det også kan være norsk klubbfotballs fallgruve for å nå større mål internasjonalt, ved at vi selger ut oss av konkuransen?
Norsk Toppfotball (NTF) har som ambisjon å selge spillere ut av Norge for 1 milliard i løpet av ett kalenderår innen 2028. I 2023 ble det solgt for 959 millioner NOK, og dermed det høyeste noen sinne. Men, skal det selges mange spillere for lave summer, eller få spillere for store summer?
At dette er en gullgruve for norsk fotball hersker det ingen tvil om. Men spørsmålet er om det også kan være norsk klubbfotballs fallgruve for å nå større mål internasjonalt, ved at vi selger ut oss av konkuransen?
FIGURBESKRIVELSE: Summen av alle salg fra norske herreklubber ut av Norge per kalenderår. Summene er garantert beløp (ubetinget sum) og inkluderer ikke eventuelle betingede summer eller videresalg. Summene er regnet om fra USD til NOK basert på valutakurser for tidspunktet overgangen fant sted. Datakilde: FIFA TMS.
FIGURBESKRIVELSE: Summen av alle salg fra norske herreklubber ut av Norge i 2023 (topp 5 klubber vises). Summene er garantert beløp (ubetinget sum) og inkluderer ikke eventuelle betingede summer eller videresalg. Summene er regnet om fra USD til NOK basert på valutakurser for tidspunktet overgangen fant sted. Datakilde: FIFA TMS.
FIGURBESKRIVELSE: Grafen viser summen av alle salg fra norske herreklubber ut av Norge i perioden 2016-2023. Summene er garantert beløp (ubetinget sum) og inkluderer ikke eventuelle betingede summer eller videresalg. Ved færre salg enn 3 vises ikke summene av hensyn til konfidensialitet. Summene er regnet om fra USD til NOK basert på valutakurser for tidspunktet overgangen fant sted. Datakilde: FIFA TMS.
Ser vi bort fra overflaten av klubbøkonomien, avdekker kjøp av spillere dypere strategiske valg.
I lys av imponerende salgssummer, særlig i 2022 og 2023, blir norsk fotballs strategiske korsvei synlig: Re-invisterer klubbene sine nyvunne rikdommer ved å hente etablerte utenlandske spillere, eller velger de å satse fullt og helt på egen ungdom og talentutvikling? Er det en automatikk i at økte salgsinntekter fører til større kjøp fra utlandet? Eller ser vi tegn til at klubbene, styrket av en solid sportslig ledelse, forbereder seg på å løfte det neste hjemmehåpet til hovedscenen?
Ser vi bort fra overflaten av klubb-økonomien, avdekker kjøp av spillere dypere strategiske valg. I lys av imponerende salgssummer, særlig i 2022 og 2023, blir norsk fotballs strategiske korsvei synlig: Re-invisterer klubbene sine nyvunne rikdommer ved å hente etablerte utenlandske spillere, eller velger de å satse fullt og helt på egen ungdom og talentutvikling? Er det en automatikk i at økte salgsinntekter fører til større kjøp fra utlandet? Eller ser vi tegn til at klubbene, styrket av en solid sportslig ledelse, forbereder seg på å løfte det neste hjemmehåpet til hovedscenen?
FIGURBESKRIVELSE: Grafen viser summen av alle kjøp inn til norske herreklubber fra utlandet per kalenderår. Summene er garanterte beløp (ubetinget sum) og inkluderer ikke eventuelle betingede summer eller videresalg. Ved færre kjøp enn 3 vises ikke summene av hensyn til konfidensialitet. Summene er regnet om fra USD til NOK basert på valutakurser for tidspunktet overgangen fant sted. Datakilde: FIFA TMS.
FIGURBESKRIVELSE: Grafen viser summen av alle kjøp inn til Norge per klubb i perioden 2016-2023. Summene er garantert beløp (ubetinget sum) og inkluderer ikke eventuelle betingede summer eller videresalg. Ved færre kjøp enn 3 vises ikke summene av hensyn til konfidensialitet. Summene er regnet om fra USD til NOK basert på valutakurser for tidspunktet overgangen fant sted. Datakilde: FIFA TMS.
Gjennom årene har norsk fotball hatt en positiv balanse når det gjelder kjøp og salg av spillere til utlandet. Likevel, selv med positive tall, er de faktiske summene, når fordelt på flere klubber, ikke spesielt høye. Dette bringer fram et viktig spørsmål: Har norske klubber undervurdert verdien av sine spillere ved salg og kanskje betalt for mye ved kjøp? Den markante oppgangen i 2023 kan tyde på en endring i denne trenden, men reiser også spørsmålet: Har norsk fotball tradisjonelt solgt kvalitetsspillere for lavt til utlandet?
Gjennom årene har norsk fotball hatt en positiv balanse når det gjelder kjøp og salg av spillere til utlandet. Likevel, selv med positive tall, er de faktiske summene, når fordelt på flere klubber, ikke spesielt høye. Dette bringer fram et viktig spørsmål: Har norske klubber undervurdert verdien av sine spillere ved salg og kanskje betalt for mye ved kjøp? Den markante oppgangen i 2023 kan tyde på en endring i denne trenden, men reiser også spørsmålet: Har norsk fotball tradisjonelt solgt kvalitetsspillere for lavt til utlandet?
Gjennom årene har norsk fotball hatt en positiv balanse når det gjelder kjøp og salg av spillere til utlandet. Likevel, selv med positive tall, er de faktiske summene, når fordelt på flere klubber, ikke spesielt høye. Dette bringer fram et viktig spørsmål: Har norske klubber undervurdert verdien av sine spillere ved salg og kanskje betalt for mye ved kjøp? Den markante oppgangen i 2023 kan tyde på en endring i denne trenden, men reiser også spørsmålet: Har norsk fotball tradisjonelt solgt kvalitetsspillere for lavt til utlandet?
I Toppserien, hvor man forventer det beste av norsk kvinnefotball, er det fremdeles utfordringer knyttet til kontraktssikkerheten. Den gjennomsnittlige kontraktslengden ligger på 1,9 år, som tilsvarer rundt 693 dager. Når vi ser nærmere på tallene, merker vi at det kun er en økning på 109 dager, eller litt over tre måneder, fra 2020, hvor proffkontraktene i gjennomsnitt varte 1,6 år (584 dager).
Selv om dette representerer en forbedring, må vi sette tallene i perspektiv. En økning på litt over tre måneder over en periode på tre år, kombinert med økonomiske begrensninger og en tydelig frykt for risiko, fører til det uunngåelige spørsmålet: Skjer endringene for sakte?
I Toppserien, hvor man forventer det beste av norsk kvinnefotball, er det fremdeles utfordringer knyttet til kontraktssikkerheten. Den gjennomsnittlige kontraktslengden ligger på 1,9 år, som tilsvarer rundt 693 dager. Når vi ser nærmere på tallene, merker vi at det kun er en økning på 109 dager, eller litt over tre måneder, fra 2020, hvor proffkontraktene i gjennomsnitt varte 1,6 år (584 dager).
Selv om dette representerer en forbedring, må vi sette tallene i perspektiv. En økning på litt over tre måneder over en periode på tre år, kombinert med økonomiske begrensninger og en tydelig frykt for risiko, fører til det uunngåelige spørsmålet: Skjer endringene for sakte?
I Toppserien, hvor man forventer det beste av norsk kvinnefotball, er det fremdeles utfordringer knyttet til kontraktssikkerheten. Den gjennomsnittlige kontraktslengden ligger på 1,9 år, som tilsvarer rundt 693 dager. Når vi ser nærmere på tallene, merker vi at det kun er en økning på 109 dager, eller litt over tre måneder, fra 2020, hvor proffkontraktene i gjennomsnitt varte 1,6 år (584 dager).
Selv om dette representerer en forbedring, må vi sette tallene i perspektiv. En økning på litt over tre måneder over en periode på tre år, kombinert med økonomiske begrensninger og en tydelig frykt for risiko, fører til det uunngåelige spørsmålet: Skjer endringene for sakte?
Det er store variasjoner i varighet mellom klubbene i Toppserien. Øverst finner vi E-cup klubbene som har bedre forutsetning for stabiliet i troppen, til sammenligning med både Åsane og Røa. Hvorvidt det å ha en tropp bestående av spillere som i snitt kun har kontrakter på 1,5 år er en klubb som tilhører øverste nivå på kvinnesiden som kjemper om topp 6 plassering i Europa, kan diskuteres. Tempoet på utviklingen i Europa på dette området er skyhøyt, det er det ikke i Norge!
Fotnote: Tallene for gjennomsnittlig kontraktslengde er avrundet til nærmeste hele måned for enklere sammenligning og lesbarhet. Den faktiske lengden kan variere med noen dager. Her er den originale listen målt i måneder: RBK: 27,32, SK Brann: 25,61, Arna-Bjørnar: 24,83, Stabæk: 23,83, Vålerenga: 23,59, LSK Kvinner: 21,62, Avaldsnes Toppfotball: 21,52, Lyn 21,17, Røa Fotball Elite: 20,56, Åsane: 18,12. Datakilde: FIKS
Det er store variasjoner i varighet mellom klubbene i Toppserien. Øverst finner vi E-cup klubbene som har bedre forutsetning for stabiliet i troppen, til sammenligning med både Åsane og Røa. Hvorvidt det å ha en tropp bestående av spillere som i snitt kun har kontrakter på 1,5 år er en klubb som tilhører øverste nivå på kvinnesiden som kjemper om topp 6 plassering i Europa, kan diskuteres. Tempoet på utviklingen i Europa på dette området er skyhøyt, det er det ikke i Norge!
0
Gjennomsnittsalderen i Toppserien
Toppserien står overfor en utfordring med sin unge spillerstall når den skal konkurrere på internasjonalt nivå. Mange utenlandske lag, spesielt de som deltar i Champions League, har tropper med et aldersgjennomsnitt på rundt 26 år, noe som representerer betydelig erfaring. I møte med slike lag vil våre spillere ofte være i undertall med flere hundre kamper i erfaring. For å styrke vår posisjon globalt, er det ikke bare essensielt, men avgjørende, å implementere tiltak som gir våre spillere mulighet til å forplikte seg til fotball på heltid over lengre perioder.
Gjennomsnittsalderen
i Toppserien
0
Toppserien står overfor en utfordring med sin unge spillerstall når den skal konkurrere på internasjonalt nivå. Mange utenlandske lag, spesielt de som deltar i Champions League, har tropper med et aldersgjennomsnitt på rundt 26 år, noe som representerer betydelig erfaring. I møte med slike lag vil våre spillere ofte være i undertall med flere hundre kamper i erfaring. For å styrke vår posisjon globalt, er det ikke bare essensielt, men avgjørende, å implementere tiltak som gir våre spillere mulighet til å forplikte seg til fotball på heltid over lengre perioder.
FIGURBESKRIVELSE: Grafen fremstiller den gjennomsnittlige alderen på spillerne registrert i troppen for klubbene i Toppserien per september 2023. Datakilde: FIKS.
Tallene nedenfor viser gjennomsnittsalderen for norske spilleres debut i Toppserien i perioden 2018-2023. I tillegg gir vi en oversikt over antall dager det i gjennomsnitt tar for disse spillerne å nå 10, 20 og 30 kamper etter deres debut.
Selv om Toppserien er kjent for å gi unge talenter tidlig spilletid, kan antallet kamper de får spille i løpet av en sesong være begrenset. Med færre obligatoriske kamper i serien over de siste årene, blir det en ekstra utfordring å krysse milepælen med 30 kamper i en enkelt sesong.
Selv om Toppserien er kjent for å gi unge talenter tidlig spilletid, kan antallet kamper de får spille i løpet av en sesong være begrenset. Med færre obligatoriske kamper i serien over de siste årene, blir det en ekstra utfordring å krysse milepælen med 30 kamper i en enkelt sesong.
Tallene nedenfor viser gjennomsnittsalderen for norske spilleres debut i Toppserien i perioden 2018-2023. I tillegg gir vi en oversikt over antall dager det i gjennomsnitt tar for disse spillerne å nå 10, 20 og 30 kamper etter deres debut.
Selv om Toppserien er kjent for å gi unge talenter tidlig spilletid, kan antallet kamper de får spille i løpet av en sesong være begrenset. Med færre obligatoriske kamper i serien over de siste årene, blir det en ekstra utfordring å krysse milepælen med 30 kamper i en enkelt sesong.
Selv om Toppserien er kjent for å gi unge talenter tidlig spilletid, kan antallet kamper de får spille i løpet av en sesong være begrenset. Med færre obligatoriske kamper i serien over de siste årene, blir det en ekstra utfordring å krysse milepælen med 30 kamper i en enkelt sesong.
FIGURBESKRIVELSE: Grafen fremstiller den gjennomsnittlige alderen på spillerne som debuterte i Toppserien i perioden 2018-2023. Kun norske spillere er inkludert. Datakilde: FIKS, per oktober 2023.
Tallene nedenfor viser gjennomsnitts-alderen for norske spilleres debut i Toppserien i perioden 2018-2023. I tillegg gir vi en oversikt over antall dager det i gjennomsnitt tar for disse spillerne å nå 10, 20 og 30 kamper etter deres debut.
Selv om Toppserien er kjent for å gi unge talenter tidlig spilletid, kan antallet kamper de får spille i løpet av en sesong være begrenset. Med færre obligatoriske kamper i serien over de siste årene, blir det en ekstra utfordring å krysse milepælen med 30 kamper i en enkelt sesong.
Kontraktslengden speiler ofte klubbens tillit og investering i spillerne, samtidig som den gir spillerne en grad av sikkerhet og klarhet om deres fremtidige karrierevei. Balanseringen av disse kontraktsforholdene er en finstemt prosess som krever en dyktig forvaltning og strategisk planlegging fra klubbens ledelse. I Eliteserien og OBOS ligaen ser vi at spillertroppen som ble analysert i september 2023 i snitt har en varighet på 2,5 år. Men, det er store variasjoner mellom klubbene.
Kontraktslengden speiler ofte klubbens tillit og investering i spillerne, samtidig som den gir spillerne en grad av sikkerhet og klarhet om deres fremtidige karrierevei. Balanseringen av disse kontraktsforholdene er en finstemt prosess som krever en dyktig forvaltning og strategisk planlegging fra klubbens ledelse. I Eliteserien og OBOS ligaen ser vi at spillertroppen som ble analysert i september 2023 i snitt har en varighet på 2,5 år. Men, det er store variasjoner mellom klubbene.
Stabilitet og forutsigbarhet er kritiske elementer for en spiller som ønsker å etablere seg i en klubb og liga. Oversikten avslører et markant skille mellom Eliteserien og OBOS-ligaen når det gjelder spillerkontrakter. Mens de fleste klubber i Eliteserien sikter mot lengre kontrakter, viser det seg at nesten halvparten av klubbene i OBOS-ligaen tilbyr kontrakter som i gjennomsnitt varer mindre enn to år. Dette reiser spørsmål rundt forutsigbarhet og hvordan dette påvirker en spillers profesjonelle liv i OBOS-ligaen. Og kanskje enda mer brutalt, er OBOS-ligaen en helprofesjonell liga?
Fotnote: Tallene for gjennomsnittlig kontraktslengde er avrundet til nærmeste hele måned for enklere sammenligning og lesbarhet. Den faktiske lengden kan variere noen dager. Den faktiske listen målt i måneder er: Bodø Glimt: 42,40, Viking: 40,16, Rosenborg: 39,64, Molde: 39,56, Vålerenga: 38, Haugesund: 35,54, Lillestrøm: 34,56, Brann: 33,88, Tromsø: 33,83, Strømsgodset: 32,29, Sarpsborg 08: 30.08, Sandefjord fotball: 29,88, Odd: 28,96, Aalesund: 28,68, HamKam: 25,33, Stabæk: 25,12. Datakilde: FIKS, per september 2023.
Stabilitet og forutsigbarhet er kritiske elementer for en spiller som ønsker å etablere seg i en klubb og liga. Oversikten avslører et markant skille mellom Eliteserien og OBOS-ligaen når det gjelder spillerkontrakter. Mens de fleste klubber i Eliteserien sikter mot lengre kontrakter, viser det seg at nesten halvparten av klubbene i OBOS-ligaen tilbyr kontrakter som i gjennomsnitt varer mindre enn to år. Dette reiser spørsmål rundt forutsigbarhet og hvordan dette påvirker en spillers profesjonelle liv i OBOS-ligaen. Og kanskje enda mer brutalt, er OBOS-ligaen en helprofesjonell liga?
Fotnote: Tallene for gjennom-snittlig kontraktslengde er avrundet til nærmeste hele måned for enklere sammenligning og lesbarhet. Den faktiske lengden kan variere noen dager. Den faktiske listen målt i måneder er: Kristiansund: 33,43, Start: 31,28, Sogndal: 29,74, Fredrikstad: 29,32, Mjøndalen: 29.28, KFUM: 29,07, Kongsvinger: 27,46, Raufoss: 27, Ranheim TF: 26,67, Sandnes Ulf: 26,04, Bryne: 25,33, Jerv: 24,72, Åsane: 24,72, Skeid: 22,90, Hødd: 20,88, Moss: 19,12. Datakilde: FIKS, september 2023.
Suksess i toppen av norsk fotball krever en delikat balanse mellom veteraners erfaring og ungdommens dynamikk. Mens erfarne spillere bringer verdifull kunnskap og stabilitet, gir yngre talenter friskhet og innovasjon på banen. For klubbene er det essensielt å mestre kunsten av spillerlogistikk: å jevnlig introdusere unge talenter mens man vedlikeholder en kjerne av erfarne spillere. Denne balansen, mellom å høste nytten av nåtidens suksess og investere i fremtidens potensial, blir en avgjørende faktor i klubbens langvarige triumf på fotballarenaen.
Suksess i toppen av norsk fotball krever en delikat balanse mellom veteraners erfaring og ungdommens dynamikk. Mens erfarne spillere bringer verdifull kunnskap og stabilitet, gir yngre talenter friskhet og innovasjon på banen. For klubbene er det essensielt å mestre kunsten av spillerlogistikk: å jevnlig introdusere unge talenter mens man vedlikeholder en kjerne av erfarne spillere. Denne balansen, mellom å høste nytten av nåtidens suksess og investere i fremtidens potensial, blir en avgjørende faktor i klubbens langvarige triumf på fotballarenaen.
FIGURBESKRIVELSE: Grafen fremstiller den gjennom-snittlige alderen på spillerne registrert i troppen for klubbene i OBOS-ligaen per september 2023. Datakilde: FIKS.
FIGURBESKRIVELSE: Grafen fremstiller den gjennom-snittlige alderen på spillerne registrert i troppen for klubbene i Eliteserien per september 2023. Datakilde: FIKS.
Tallene nedenfor viser gjennomsnittsalderen for norske spilleres debut i Eliteserien i perioden 2018-2023. I tillegg gir vi en oversikt over antall dager det i gjennomsnitt tar for disse spillerne å nå 10, 20 og 30 kamper etter deres debut.
God spillerlogistikk handler ikke bare om kjøp og salg av spillere, men også innfasing av spillere fra egne akademier. Det å slippe til en ung spiller i debut er første steg, men det å deretter gi spilleren tilgang til nok kamperfaring er essensielt.
FIGURBESKRIVELSE: Grafen fremstiller den gjennom-snittlige alderen på spillerne som debuterte i Eliteserien i perioden 2018-2023. Kun norske spillere er inkludert. Datakilde: FIKS.
Tallene nedenfor viser gjennomsnitts-alderen for norske spilleres debut i Eliteserien i perioden 2018-2023. I tillegg gir vi en oversikt over antall dager det i gjennomsnitt tar for disse spillerne å nå 10, 20 og 30 kamper etter deres debut.
God spillerlogistikk handler ikke bare om kjøp og salg av spillere, men også innfasing av spillere fra egne akademier. Det å slippe til en ung spiller i debut er første steg, men det å deretter gi spilleren tilgang til nok kamperfaring er essensielt.
Hvert år forlater fotballspillere norske klubber i håp om europeisk suksess. Men er de virkelig forberedt på det som venter? La oss se på tallene fra 2016-2023 på herresiden.
Hele 56% av de norske spillerne
vender tilbake til Norge og avslutter sitt internasjonale opphold ved sin første eller andre overgang.
Mens mange norske spillere tar steget ut i Europa, illustrerer tallene en utfordring. Hele 56% returnerer til Norge etter sin første opplevelse. Sammenlignet med utenlandske spillere som reiste fra Norge, er det en markant forskjell. Dette bringer oss til et sentralt spørsmål: Er våre spillere tilstrekkelig rustet for kravene i europeisk fotball?
Hvert år forlater fotball-spillere norske klubber i håp om europeisk suksess. Men er de virkelig forberedt på det som venter? La oss se på tallene fra 2016-2023 på herresiden.
Hele 56% av de norske spillerne
vender tilbake til Norge og avslutter sitt internasjonale opphold ved sin første eller andre overgang.
Mens mange norske spillere tar steget ut i Europa, illustrerer tallene en utfordring. Hele 56% returnerer til Norge etter sin første opplevelse. Sammenlignet med utenlandske spillere som reiste fra Norge, er det en markant forskjell. Dette bringer oss til et sentralt spørsmål: Er våre spillere tilstrekkelig rustet for kravene i europeisk fotball?
36 spillere har gått direkte til topp-50 klubb i perioden 2016-2023. 26 av disse har gått direkte til A-lag, mens 10 har gått til et av U-lagene. Vi ser at nederlandske og belgiske klubber er de topp-50 klubbene som oftest henter norske spillere. Det er bare 2 av spillerne her som har gått direkte til en av de «fem store» ligaene.
36 spillere har gått direkte til topp-50 klubb i perioden 2016-2023. 26 av disse har gått direkte til A-lag, mens 10 har gått til et av U-lagene. Vi ser at nederlandske og belgiske klubber er de topp-50 klubbene som oftest henter norske spillere. Det er bare 2 av spillerne her som har gått direkte til en av de «fem store» ligaene.
36 spillere har gått direkte til topp-50 klubb i perioden 2016-2023. 26 av disse har gått direkte til A-lag, mens 10 har gått til et av U-lagene. Vi ser at nederlandske og belgiske klubber er de topp-50 klubbene som oftest henter norske spillere. Det er bare 2 av spillerne her som har gått direkte til en av de «fem store» ligaene.
Fremstilling av hvilke topp 50 klubber som har hentet norske herrespillere direkte til sitt A-lag i perioden fra 2016-2023. Med utgangspunkt i UEFA sin klubbkoeffisient per 20.10.23.
Fremstilling av hvilke topp 50 klubber som har hentet norske herrespillere direkte til sin ungdomsavdeling i perioden fra 2016-2023. Med utgangspunkt i UEFA sin klubbkoeffisient per 20.10.23.
For spillere i kategorien U19 og U21 har flere ligaer gitt disse unge talentene en betydelig mengde spilletid. Interessant nok viser statistikken for 2022 at Belgia, Serbia, og Sverige, sammen med Danmark, alle ga sine U19-spillere mer spilletid på øverste nivå sammenlignet med Norge. Men i 2023, er Danmark det eneste landet som gir mer spilletid til U19-spillere enn Norge.
Når det kommer til U17 og U18-spillere, er det kun Danmarks Superliga som gir en høyere prosentandel av spilletid til U18-spillere enn Norges Eliteserien. Superligaen gir 3,02% av spilletiden til U18-spillere, mens Eliteserien gir 2,03%. Dette er en økning fra 2022 da Eliteserien rangerte som nummer 5 på denne listen med en andel på 1,15%. Når vi ser på U17-spillere, leder Eliteserien veien blant de utvalgte ligaene. De gir den høyeste prosentvise spilletiden til denne gruppen med 0,63%, som er en markant forbedring fra 2022 da andelen var 0,21% og ligaen var nummer 5 på listen.
For spillere i kategorien U19 og U21 har flere ligaer gitt disse unge talentene en betydelig mengde spilletid. Interessant nok viser statistikken for 2022 at Belgia, Serbia, og Sverige, sammen med Danmark, alle ga sine U19-spillere mer spilletid på øverste nivå sammenlignet med Norge. Men i 2023, er Danmark det eneste landet som gir mer spilletid til U19-spillere enn Norge.
FIGURBESKRIVELSE: Fordeling av spilletid Under/Over 21 år – øverste liga – menn. Når det gjelder ligaer som har en høst-vår-sesong, refererer tallene til sesongen 22/23, mens for de som har vår-høst, refererer de til 2023 sesongen (til september).
FIGURBESKRIVELSE: Fordeling av spilletid Under/Over 19 år – øverste liga – menn. Når det gjelder ligaer som har en høst-vår-sesong, refererer tallene til sesongen 22/23, mens for de som har vår-høst, refererer de til 2023 sesongen (til september).
Når det kommer til U17 og U18-spillere, er det kun Danmarks Superliga som gir en høyere prosentandel av spilletid til U18-spillere enn Norges Eliteserien. Superligaen gir 3,02% av spilletiden til U18-spillere, mens Eliteserien gir 2,03%. Dette er en økning fra 2022 da Eliteserien rangerte som nummer 5 på denne listen med en andel på 1,15%. Når vi ser på U17-spillere, leder Eliteserien veien blant de utvalgte ligaene. De gir den høyeste prosentvise spilletiden til denne gruppen med 0,63%, som er en markant forbedring fra 2022 da andelen var 0,21% og ligaen var nummer 5 på listen.
Toppserien er den ligaen som gir mest spilletid til unge talenter (< 20 år). Toppserien slipper unge talenter til 3x så ofte som UEFA WCL. Ser vi på spillere i høyprestasjonsalder (peak performance 24-30) er det bare i Danmark og Nederland at de har en mindre andel av spilletiden enn i Toppserien. Det er ingen av de andre ligaene hvor veteraner (+ 30 år) har en så liten andel av spilletiden. TFK har satt som mål at 50% av spilletiden skal tildeles spillere i høyprestasjonsalder.
Toppserien er den ligaen som gir mest spilletid til unge talenter (< 20 år). Toppserien slipper unge talenter til 3x så ofte som UEFA WCL. Ser vi på spillere i høyprestasjonsalder (peak performance 24-30) er det bare i Danmark og Nederland at de har en mindre andel av spilletiden enn i Toppserien. Det er ingen av de andre ligaene hvor veteraner (+ 30 år) har en så liten andel av spilletiden. TFK har satt som mål at 50% av spilletiden skal tildeles spillere i høyprestasjonsalder.
FIGURBESKRIVELSE: Fordeling av spilletid basert på alder. Når det gjelder ligaer som har en høst-vår-sesong, refererer tallene til sesongen 22/23, mens for de som har vår-høst, refererer de til 2023 sesongen (til september).
FIGURBESKRIVELSE: Fordeling av spilletid basert på alder. Når det gjelder ligaer som har en høst-vår-sesong, refererer tallene til sesongen 22/23, mens for de som har vår-høst, refererer de til 2023 sesongen (til september).
Figurbeskrivelse: Fordeling av spilletid basert på alder. Når det gjelder ligaer som har en høst-vår-sesong, refererer tallene til sesongen 22/23, mens for de som har vår-høst, refererer de til 2023 sesongen (til september).
ET PRODUKT AV
EUROPATOPPEN
FOTOKREDITT: Bildbyrån
NTB
TAKK TIL VÅRE EIERE
FOR GODT SAMARBEID
Toppfotball Kvinner
Norges Fotballforbund
Norsk Toppfotball
ET PRODUKT AV
EUROPATOPPEN
FOTOKREDITT:
Bildbyrån
NTB
TAKK TIL VÅRE EIERE FOR GODT SAMARBEID
Toppfotball Kvinner
Norges Fotballforbund
Norsk Toppfotball
Som et eksempel, så har Rosenborg over flere år investert store summer i spillere fra utlandet, hvor de i 2023 med 28 millioner nærmet seg rekorden fra 2018 på 29 millioner. Likevel har disse investeringene ikke ført til forventet sportslig suksess. En annen klubb som har brukt mye på kjøp fra utlandet er Bodø Glimt, som i 2022 allokerte 74 millioner til utenlandske spillere og som for øyeblikket opplever enestående sportslig triumf. Hvorvidt forskjeller som dette skyldes spillerstrategi, sportslig ledelse, tilfeldigheter eller andre faktorer som er avgjørende, er interessante spørsmål. Hvordan skal Rosenborg og andre norske klubber best tilnærme seg internasjonale spillerkjøp for optimalt resultat?
PLASSERINGER ELITESERIEN
Sesong | Rosenborg | Bodø/Glimt |
2016 | 1 | 15 |
2017 | 1 | OBOS |
2018 | 1 | 11 |
2019 | 3 | 2 |
2020 | 4 | 1 |
2021 | 5 | 1 |
2022 | 3 | 2 |
2023 | 10* | 1* |
Hvert år forlater fotballspillere norske klubber i håp om europeisk suksess. Men er de virkelig forberedt på det som venter?
Fra 2016 til 2023 har Bodø Glimt vendt et tidligere tap til imponerende overskudd i spillertransaksjoner. Deres finansielle prestasjon, spesielt de siste årene, kombinert med sportslig suksess, peker mot mer enn bare flaks. Selv om fotball kan være uforutsigbart og syklisk med naturlige opp- og nedturer, vitner Bodø Glimts syvårige reise om dyktig økonomisk og sportslig styring. I lys av disse resultatene kan det være verdt å reflektere over hvor mye av Bodø Glimts suksess som kan tilskrives tilfeldigheter.
Hvert år forlater fotballspillere norske klubber i håp om europeisk suksess. Men er de virkelig forberedt på det som venter? La oss se på tallene fra 2016-2023
17 spillere går direkte til en topp 50 klubb, inkludert dem som blir en del av ungdomsavdelingene. Dette er de eliteklubbene hvor konkurransen er tøffest, og hvor drømmene om storhet er nærmest realisering.
Hele 56%, 38 av 68 norske spillere vender tilbake til hjemlandet etter sin første europeiske erfaring. Dette er en skarp kontrast til de 15% av utenlandske spillere som begynner sin europeiske reise fra Norge og vender hjem. Disse tallene antyder at norske spillere kanskje mangler nødvendig forberedelse for de kulturelle, taktiske, og tekniske utfordringene de møter i Europa.
Når over halvparten av norske spillere returnerer etter sin første utenlandstur, hva forteller dette oss? Er det kulturelle, taktiske og tekniske utfordringer som overvelder dem? Eller kan det handle om hjemlengsel? Er våre spillere tilstrekkelig rustet for de kulturelle, taktiske og tekniske kravene i europeisk fotball? Da må vi nesten kunne stille spørsmålet; har vi forberedt spillerne godt nok på det som møter dem ute i Europa?
125 spillere begynner sin europeiske reise i klubber utenfor topp 50. For mange er dette første skritt på en lærerik reise som ikke nødvendigvis ender i en topp 50 klubb, men som gir verdifull erfaring på veien.
I perioden 2016-2023 har Rosenborg, Bodø/Glimt og Stabæk vært aktive aktører i det internasjonale spillermarkedet, men med varierende sportslig utfall. Når det kommer til salg til utlandet, har Bodø/Glimt markert seg som den største norske selgeren med hele 401 millioner i salgsinntekter. Rosenborg følger tett etter med 331,1 millioner, mens Stabæk havner på en solid femteplass med 214,0 millioner.
På kjøpssiden fra utlandet, er det Rosenborg som topper listen med en massiv sum på 127,4 millioner. Bodø/Glimt kommer tett bak med 98,5 millioner, derav hele 74,2 millioner ble investert i 2022. Stabæk har derimot vært mer tilbakeholdne, og havner på en 13. plass med 11,8 millioner i kjøp.
Likevel gjenspeiler ikke disse investeringene direkte den nåværende tabellposisjonen i Eliteserien. Med kun 1 kamp igjen av inneværende sesong, har Bodø/Glimt allerede sikret et nytt seriegull. Rosenborg ligger midt på tabellen, og Stabæk er kun en plass unna direkte nedrykk. Disse tallene og plasseringene reiser spørsmålene: Garanterer store investeringer i utlandet sportslig suksess? Eller spiller andre faktorer som klubbkultur, ledelse og strategi en større rolle? Hvordan navigerer norske klubber mellom spillersalg, spillerkjøp og sportslig ambisjon i det internasjonale markedet?
Hvert år forlater fotballspillere norske klubber i håp om europeisk suksess. Men er de virkelig forberedt på det som venter? La oss se på tallene fra 2016-2023
17 spillere går direkte til en topp 50 klubb, inkludert dem som blir en del av ungdomsavdelingene. Dette er de eliteklubbene hvor konkurransen er tøffest, og hvor drømmene om storhet er nærmest realisering.
Blant de 17 som startet i en topp 50 klubb, fortsatte 8 deres reise i en annen klubb av samme kaliber, mens 9 gikk til en klubb utenfor i tredje overgang. Imidlertid tok tre nye spillere steget inn i topp 50, noe som betyr at totalt 20 av de 142 spillerne har vært en del av en topp 50 klubb.
Hele 56%, 38 av 68 norske spillere vender tilbake til Norge og avslutter sitt europeiske opphold ved sin første eller andre overgang. Disse tallene antyder at norske spillere kanskje mangler nødvendig forberedelse for de kulturelle, taktiske, og tekniske utfordringene de møter i Europa.
Mens mange norske spillere tar steget ut i Europa, illustrerer tallene en utfordring. 88% starter utenfor topp 50, og hele 56% returnerer til Norge etter sin første opplevelse. Sammenlignet med utenlandske spillere som reiste fra Norge, er det en markant forskjell. Dette bringer oss til et sentralt spørsmål: Er våre spillere tilstrekkelig rustet for de kulturelle, taktiske og tekniske kravene i europeisk fotball?
125 spillere begynner sin europeiske reise i klubber utenfor topp 50. For mange er dette første skritt på en lærerik reise som ikke nødvendigvis ender i en topp 50 klubb, men som gir verdifull erfaring på veien.